Små sosiale vaner som gir mer trygghet og trivsel i hverdagslivet

For mange føles sosiale situasjoner litt mer kvelden før enn de gjør i selve øyeblikket: du gruer deg, overanalyserer og lurer på hva du skal si. Samtidig vet du at gode relasjoner betyr mye for trivsel og energi.

Det trengs ofte ikke store personlighetsskifter for å få det bedre sosialt. Noen få jordnære vaner kan gjøre det enklere å kjenne seg trygg, til stede og mer fornøyd med sitt sosiale liv.

Hvorfor små sosiale grep har stor effekt

Sosialt liv handler ikke bare om å være «utadvendt» eller å ha mange venner. Det handler om å oppleve tilhørighet, bli tatt på alvor og ha noen å dele både hverdag og uro med. Små justeringer i måten vi møter folk på kan styrke alt dette.

Fordelen med å starte i det små er at det kjennes overkommelig. I stedet for å tvinge seg selv på hver eneste fest, kan du legge inn små, realistiske vaner som gradvis bygger trygghet og nettverk, uten at du brenner deg ut.

Start med én relasjon du vil vanne litt oftere

I stedet for å tenke at du «må bli flinkere sosialt», kan du velge én konkret person du vil ha litt mer kontakt med. Det kan være en venn du trives med, en kollega du kommer godt overens med eller et familiemedlem du savner å snakke med.

Bestem en enkel vane, for eksempel å ta kontakt med denne personen én gang i uken. Det kan være en melding, en kort telefonsamtale eller et forslag om en kopp kaffe. Poenget er å gjøre det forutsigbart og lite dramatisk.

Gjør det lett å ta kontakt

Hvis du ofte tenker «jeg burde sendt en melding» uten å gjøre det, kan det hjelpe å senke terskelen. Ha noen enkle startsetninger klare, som du kan kopiere og tilpasse. Det gjør det mindre krevende å komme i gang.

Eksempler kan være: «Hei, tenkte på deg da jeg gikk forbi [sted] i dag, hvordan går det?» eller «Jeg kjenner at jeg savner å prate mer med deg, har du lyst til å ta en kaffe en dag neste uke?». Gjør det ærlig, men uformelt.

Små samtaleteknikker som roer nervene

Mange gruer seg for tomprat og stillhet. I praksis er det ofte nok å ha et par enkle verktøy for å holde en samtale i gang uten å føle at du må være supersjarmerende eller morsom.

To nyttige grep er:

• Åpne spørsmål:I stedet for «Har du hatt en fin helg?» kan du si «Hva gjorde du i helgen?». Det gir mer rom for svar.
• Liten bro videre:Plukk opp én ting den andre sier, og still et oppfølgingsspørsmål: «Du nevnte at du har startet på noe nytt kurs, hva fikk deg til å begynne med det?».

Lær deg å være «god nok» sosialt

En vanlig felle er å analysere seg selv i stykker etterpå: «Sa jeg noe rart? Var jeg kjedelig?» Det stjeler mye energi og gjør det mindre fristende å møte folk igjen. I mange situasjoner holder det i massevis å være høflig, til stede og nysgjerrig.

Et lite spørsmål du kan bruke etter sosiale møter er: «Var jeg respektfull og interessert?» Hvis svaret er ja, kan det være greit å la resten ligge, selv om du ikke følte deg 100 prosent «på» hele tiden.

Skap tryggere rammer rundt sosiale situasjoner

For noen oppleves store grupper, mye støy eller nye settinger som krevende. Da kan det hjelpe å velge rammer som gir mer oversikt. Mindre grupper, roligere steder eller kortere møter kan gjøre stor forskjell for opplevelsen av mestring.

Hvis du for eksempel blir invitert til noe som virker overveldende, kan du foreslå en alternativ variant: en gåtur med én person, en rolig kafé i stedet for en bar, eller å bli med bare en begrenset periode. Det er lov å tilpasse, og ofte er folk positive til det.

Bruk faste små ritualer for å holde kontakten

Relasjoner dør sjelden av én stor konflikt, men oftere av at man bare «sklir unna». Små, faste kontaktpunkter kan holde båndene varme uten at det tar mye tid eller planlegging.

Noen eksempler:

• Sende en kort melding til en venn hver søndag formiddag.
• Ha en fast kaffepause med en kollega én gang i uken.
• Ring en i familien på vei hjem fra jobb én dag i uken.

Se på det som vedlikehold, ikke som et stort sosialt prosjekt.

Når det sosiale tapper mer enn det gir

Noen perioder i livet preges av langvarig stress, sorg eller psykiske plager. Da kan sosiale ting kjennes ekstra tunge, selv om man egentlig vet at kontakt med andre er viktig. Det kan være nødvendig å justere kraftig ned både forventninger og tempo.

Hvis du kjenner at uro, nedstemthet eller sosial frykt varer over tid og påvirker søvn, arbeid eller trivsel, er det lurt å ta det på alvor. Da kan det være bedre å snakke med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell enn å presse seg gjennom sosiale strategier alene.

Gi deg selv tid og rom til å øve

Sosial trygghet er i stor grad en treningssak, ikke en medfødt egenskap. Hvis du ser på deg selv som «dårlig sosialt», er det lett å undervurdere effekten av jevn, mild øving over tid.

Velg noen få vaner som kjennes realistiske, for eksempel én kontaktperson du vil følge opp, noen ferdige setninger for å ta kontakt og et par rammer som gjør deg mer trygg. Juster underveis, og gi deg selv lov til å lære, ikke prestere.